• Dato: 25.juni 2022
• Sted: Svolvær, Vågan kommune
• Lengde: 5,2 km
• Gåtid: 2 timer 10 min
• Høydemetre: 590 m

Det er ikke til å unngå å se når man står nede i Svolvær – fjellet Fløya som ruver over byen og den enda mer karakteristiske Svolværgeita. Djevelporten passerte vi underveis, før vi tok fatt på den siste kneika opp og ut ytterst på Fløya. Denne turen var skikkelig tøff, vil tro de med verst høydeskrekk gir seg ved Djevelporten. Jeg likte denne turen skikkelig godt. Den er gradert svart på skiltene. Er man vant med å gå tur i bratt terreng, er dette ikke noe problem. Forutsetningen er at det er tørt i terrenget.

Været var upåklagelig fint! Blå himmel, litt skyer, sol, sikt så langt man kunne se, flau vind og gradestokken viste et lite stykke over 20 grader, aldri for varmt. Perfekt turvær – og jeg følte meg skikkelig heldig når vi våkna til dette og denne turen stod på dagsplanen vår. Stien var tørr og fin. Her vil jeg tro det er vanskelig når det er vått i terrenget. Lite folk ute på denne ruta var det også. Vi gikk aldri i kø og det var lange strekk mellom hver gang vi traff på noen. Anbefaler virkelig Lofoten før høysesongen setter inn.

Første del er tilrettelagt med sherpatrapper – Djeveltrappa. Her er det lettgått, men bratt. Utsikten er flott allerede her, og vi kunne følge med på de som klatret Svolværgeita.

Oppå høyden over sherpatrappene, går det over i sti, vegetasjonen åpner seg opp og det flater greit ut på enkelte partier. Flere fine utsiktspunkter underveis. Vegetasjonen er tydelig preget av mye bruk. Her kommer også fjellformasjonen Frosken til syne.

Oppe ved Djevelporten, skjønner vi lett hvorfor denne steinformasjoner har fått dette navnet. Steinen er kilt fast over juvet. Turfolk går utpå og tar sine obligatoriske bilder. Vi kjente at vinden kom «rushende» opp juvet og at det føltes for risikabelt å gå ut på steinen. Flere valgte det samme. Men noen gikk altså ut på, og det var nervepirrende å se på.

Fra Djevelporten ser vi at stien videre endrer karakter, mye brattere, og smalere. Terrenget er luftig, vi gikk langs fjellryggen bortover. Flotte utsikt. Ved toppunktet ligger Svolvær rett under oss og Vestfjorden rett ut. Det var holmer, øyer og fjell som ruvet rundt oss. Sjekk bildene!

For å komme helt ytterst på Fløya, var det en smal passasje som jeg måtte forsere. Her måtte jeg bruke hendene, å klatre opp en ca 3 meter bred «rygg». Ivar stod over, og tok heller bilder:

Bilder av utsikten, tatt fra helt ytterst på Fløya:

Turen ned gikk riktig så radig! Stort sett samme vei ned, men første del ned tok vi utenom Djevelporten, altså relativt rett ned til stikrysset rett før oppstigningen til Djevelporten.

På bildet under har Ivar begynt på returen. Det viser ikke så godt på bildet, men her er det bratte fjellsider ned på begge sider. I steder for å følge åskammen bortover og tilbake til Djevelporten, gikk vi ura ned til venstre. Det er bratt nedstigning uansett hvilken rute en velger.

En uforglemmelig tur!