- Dato: 1.juli 2024
- Sted: Skjeldfjord, Flakstad kommune
- Lengde: 6,5 km
- Gåtid: 2 timer 20 min
- Høydemeter: 488 m
Turen opp til Volandstinden er noe av det vakreste, villeste og flotteste jeg har gått! Ingen svært krevende tur, tidvis bratt, og med noen luftige partier for å komme seg ut på den ytterste toppen. En klar favoritt i Lofoten. Kanskje denne burde prioriteres foran noen av de mer kjente? 457 høydemetre er ikke så mye, men den gir en uforglemmelig utsikt på en slik vakker dag som vi hadde. Vi var særdeles heldige med været, som satte en perfekt ramme rundt det hele.
En ting jeg har merket meg med Lofoten, er at det knapt finnes et skilt eller malingsmerker på stein eller trær i naturen. Jeg setter pris på de røde T’ene til Turistforeningen og merkingen til andre foreninger og lag rundt omkring, men i Lofoten finnes dette knapt. Denne turen feks, hadde ikke et eneste merke eller skilt noe sted, heller ikke ved start/slutt på turen, ikke i stikryss, ikke på toppen. Det er noe fint med det. Samtidig, det var jo ingen tvil om hvor man skulle gå.
Volandstinden sett fra Fredvang-broene. Man kan lett tenke at det ikke er noen enkel tur opp dit til den spisse fjelltoppen, men fra andre siden, er turen enklere enn det ser ut som.
UL Viljen er Skjelfjords ungdomslag sitt hus.
En kort strekning nedover Skjelfjordveien, fra E10, parkerte vi på god parkering ved dette huset, Skjelfjordveien 11.
Det er lett stigning opp til første naturlige stopp, hvor det ligger et friluftsbibliotek og med fin utsikt ned til Skjelfjord.
Videre går turen oppover lia, litt stigning før det flater ut på et nytt platå, før enda en ny stigning.
Man må ikke la seg lure, spissen der oppe er ikke toppen…☺️
Fin utsikt mot fjellene på motsatt side av veien der man parkerte, og ut Skjeldfjorden.
På vei oppover denne strekningen, kommer det fin utsikt sørover mot fjorden på andre siden – Selfjorden, se bare hvor fint det er på neste bilde. Det var en fryd for øye å gå opp her, og se alle tindene strekke seg mot den blå himmelen vi hadde denne dagen.
Vi fortsetter oppover…
…og her treffer vi andre turgåere for første gang på turen….
Så kommer vi opp til en kløft hvor vi kan se norover mot den kritthvite Rambergstranden.
Utsikt mot Ramberg.
Fra dette stedet såg vi bort til ytterste topp, den som ser så spektakulær ut fra hovedveien og broene på Fredvang.
Siste strekket ut her er noe luftig, det kreves litt klyving de siste høydemetrene. Vi var heldige med tørt terreng. Vi måtte ned litt, gå langs skråningen mot sør, og her er det brattere enn hva som kommer fram på bildene. Likevel er det helt overkommelig.
Da vi kom fram til toppunktet, var vi helt alene der. Magisk! Vi satt ca 20 minutt før det kom to utenlandske turister.
Utsikten ut mot Fredvang-broene, Ryten og alle øyene, er uten sidestykke. Her hadde vi panoramautsikt, 360 grader.
Til slutt måtte vi «rive oss løs» fra denne panoramautsikten, og ta fatt på turen tilbake til bilen. Samme vei ned.
Èin fin liten blome…
Denne turen kommer vi sent til å glemme. Takk for en uforglemmelig tur, Ivar 💚
Ps! Et lite ekstratips. Noen hundre meter lengre oppe, på motsatt side av veien der en parkerer, er det et kunstverk som kan være verdt å stoppe innom når man først er der.
Epitaph
Endos skulptur Epitaph – minnebilde – i Flakstad, forteller om noe eller noen som har vært og som man vil eller burde huske. I den forstand er skulpturen et minnesmerke, selv om kunstneren har unnlatt å bestemme hva som skal minnes. Kunstnerens valg av skulpturens plassering, like ved en trafikkert vei med et steinras som bakgrunn, vitner om det enkle estetiske raffinement som den japanske visuelle kulturen er blitt så berømmet for.Som symbol gir den uttrykk for evige lovmessigheter i et tidsbegrep som er sirkulært til forskjell fra det lineære tidsbegrepet som vi er vant til å tenke i den vestlige tankemodell.
Diameter 805 cm, Høyde 500 cm
Kunstner: Toshikatsu Endo, Japan.
Margunn´s turdagbok 