Ravnafjellet ligger på ca 280 moh. Dette er en hverdagstur jeg kan ta fra hjemmet mitt i Kodlidalen på Ålgård. Det er flere muligheter for å komme seg opp hit. Denne dagen fulgte vi traktorveien bak «det gamle skytterhuset», opp i retning Risfjellet. Derifra gikk vi på stiene som brakte oss rundt Risfjellet, først mot Tjessemsiden, deretter mot rundt Risfjellet og så til Ravnafjellet. Det er mange stier i dette området.
Bøndene har tilrettelagt med gjerdeklyvere, så det skal være mulig å ta seg fram uten å klyve over gjerder.
På en fin høstdag som dette, var det ganske så idyllisk å gå på disse stiene, med de firbeinte rundt oss på alle kanter.
Fra Ravnafjellet ser en store deler av Ålgård, ned mot Figgen. Her ser man rett over til Rossåsen, Åslandsnuten og Krossfjellet. Og helt ut i havet i vest på fine dager.
Her følger en liten bildeserie fra turen vår:
Vi gikk ned til Solbakkane, og den veien hjem igjen. Dermed blei det en god del natur + litt asfalt under føttene våre. En greie hverdagstur hjemmefra.
Tenk å være så heldig å få være med på bursdagsfeiring til fjells! I dag gikk turen opp til koselige Anasløå på Brekkestølen, der bordet ble flott dekket – duk, servietter, blomst, levende lys, varme i ovnen, nystekte Idsø-pølser, pastasalat, ostekake, varm eplekake og aronia-likør. Og det beste av alt, en gjeng positive og glade damer! Vi tok også turen opp Djupavassbu, som ble ferdigstilt av dugnadsgjengen samme dag. Foreningen for stølsliv og friluftsliv i indre Gjesdal har gjort en kjempejobb med gjenoppbyggingen av de gamle stølene og løene. Her er det noen virkelige ildsjeler som tar vare på gamle tradisjoner som kommer alle turfolk til gode i lange tider. Sjekk ut Stølsliv.no og @stolslivet_norge Der finner man bla kartoversikt. Og alle turene er godt merka.
Turen starter fra tilrettelagt parkering på Gilja. Stinettet gir mange turmuligheter i dette området. Fint kulturbeite oppover de bratte bakkene. Deretter fin sti gjennom skogen, før vi kom opp til idylliske Brekkestølsvatnet. Verten GjesteneFlotte Anasløå som ligger ved Brekkestølsvatnet. Fine omgivelser utenfor døra. Samla til god mat innendørs. Vi tok turen videre oppom Djupavassbu som blei ferdigstilt denne dagen. Den ligger fint til ved Djupavatnet. Fine natur å gå tur i, gode stier og godt skilta. Djupavatnet er omgitt av høge fjell på alle kanter.
Rett bak Djupavassbu, ligger Djupavasshedlaren. Det er skiltet til denne, kun en kort avstikker fra stien. Vi var oppom denne også.
Så er vi klar for returen ned til Gilja. På vei ned gikk vi over denne brua ved Brekkestølsvatnet, og tok traktorveien ned til Gilja. Den går relativt parallellt med stien vi tok oppover.
Takk til Synnøve for invitasjonen! Kjekt å få være en del av flokken din! Og takk til alle damene for supert lag på turen. 😊
Her var det jammen meg fint. Vil tro dette er en fjelltopp de færreste tar seg opp til. Men det er ingen grunn til å la være. Det er diverse dyretråkk og tidvis sti å følge. Dette er skikkelig Gjesdal-idyll.
Selve Vølstadheia er vakker. Som de fleste andre har jeg flere ganger tatt turen opp til Vølstadsenderen på Vølstadnutane, samt til Steinfjoset, men dette var altså min første tur opp til Hjelmalifjellet som ligger ca 655 moh. Fjellet ser man godt på vei opp til Vølstadsenderen.
Men Obs! I sesong går det en stor flokk kyr m/kalv her oppi heia. Denne dagen gikk de i området Høge Ryggjen, altså ovenfor Indre Vølstadtjørna. For å ikke forstyrre disse, tok jeg en stor omvei rundt, dvs lenger innpå heia i området bak Steinfjoset, for å unngå disse. De var minst 30 stk, en stor flokk. Disse skal man ha respekt for, det samme gjelder gjerder i området.
Jeg parkerte på Vølstad og fulgte veien opp mot senderen. God start oppover, man blir raskt varm, og i dag var været skikkelig godt sommervær, shorts og t-skjorte.
Fjellet senderen står på heter Ormatofjellet, en del av Vølstadnutane. Jeg gikk nedenfor senderen, altså mellom Ormatofjellet og Indre Vølstadtjørna. Herifra sikta jeg meg opp i skråen mot Steinfjoset.
Derifra innover heia bakom Stora Blåfjellet. Et usedvanlig flott fjell sett fra en annen vinkel.
Hele tiden mens jeg gikk, hadde jeg Hjelmalifjellet i retning sør, siste del var det bare å karre seg opp siste skråen. Vel oppe var det lekende lett bortover til ytterst på fjelltoppen.
Sjekk bildene fra denne flotte turen:
Ormatofjellet det Vølstadsenderen står på. Jeg gikk nedenfor dette, Hjelmalifjellet rett fram. Godt tråkk bortover her.Solrik dag, lite skygge å finne. Mye modne blåbær oppover bakkene her. I terrenget over Indre Vølstadtjørna. Flott utsikt her. Dette er rett nedenfor Steinfjoset. Ser du Steinfjoset? Det er ganske imponerende på nært hold. Nås best ved å gå opp og på baksiden av Ormatofjellet. Gammel steingard som går i retning Kyrkjestadfjellet. Ved enden av denne, tok jeg opp i terrenget, bratt stigning opp, men lettgått oppå fjellplatået. God utsikt mot Kyrkjestadfjellet. Et annet fjell jeg har til gode…Ormatofjellet til venstre – Blåfjellet til høyreFra toppen Heile Gjesdal framfor segPå vei ned gjekk jeg over Høge Ryggjen, her var det godt tråkk, og flokken med kyr var nå trekt lenger ned. Multer var det også her. Vel nede på anleggsveien igjen, var jeg plutselig ikke aleine mer. Hadde følge med disse fine!
Madland er et skikkelig flott turområde, og særlig litt utenfor hoved-stiene, er min mening.
Jeg parkerte på Slettabø og startet turen min derifra. Her er det idyll fra første meter – langs Madlandsvatnet, inne ved Lomsvik, langs Mjåvatn, opp langs bekken til Hiadalen – idyll over hele linja!
Værmessig var dette en skikkelig fin sommerdag, starten på juni, sol og blå himmel.
Langs Madlandsvatnet v/Slettabø:
På Slettabø er det infoskilt, her er det flere turmuligheter og god parkeringsplass.
Ved Lomsvik:
Her er det ofte campere, denne dagen er intet unntak. Et flott sted å slå opp telt.
Langs Mjåvatn:
Stien går på venstre side innover langs Mjåvatn, helt i vannkanten. Flott skue innover. Den spisse nuten rett fram er Hestapigen. Jeg fulgte stien opp skaret her, slik at jeg fikk den på høyre side.
Opp langs bekken over Mjåvatn:
Om det er en bekk eller foss? Det har aldri vært store mengder vann de gangene jeg har passert her, og ifølge Kartverket, heter det Grydebekken. Jeg gikk på venstre side av bekken oppover skaret, og halvveis oppi skaret, må man krysse over bekken til andre siden. Bildet er tatt midt i Grydebekken.
Hiadalen:
Hiadalen åpnet seg på toppen av skaret, og jeg gikk langs bekken til Nedre Hiadalstjørna. Bekken måtte jeg krysse og fulgte stien på venstresiden av vatnet.
Nedre Hiadalstjørna:
Gloppetindane rett framJeg fulgte en sti på venstre side av vatnet.
Frisinnhytta: det har ikke vært lett å finne opplysninger på nettet om denne hytta, men jeg lurer på om den opprinnelig tilhørte Frisinn svømmeklubb tilbake på 30-tallet? Mulig jeg tar feil. Den er nå tydelig i privat eie. Tilfeldighetene vil ha det slik at vedkommendes adresse på postkassen på hytteveggen, er 100 meter fra huset jeg vokste opp i, på Grødem. Det er turbok oppi postkassen, der man kan skrive seg inn.
Ved enden av Nedre Hiadalstjørn, kommer denne hytta til syne oppi skogen, og det er umulig å la være å gå opp til den. Bak hytta har tydeligvis Selma holdt hus.
Øvre Hiadalstjørna: Hiadalsbekken renner fra Øvre til Nedre Hiadalstjørn. Bekken krysses over til høyre side etter ca 120 m. Det går fin sti på den siden oppover til Øvre Hiadalstjørn.
Øvre Hiadalstjørn – stien går på høyre sideFlotte steinstablerGloppeeggen ruver over vatnet
Jeg gikk ikke å veldig mye lengre enn dette denne dagen. Jeg tok samme vei tilbake. En annen gang tenker jeg å prøve meg videre oppover mot Vådlandsnuten herifra. Evnt denne veien ned.
Det anbefales å ta turen oppover her, da det er skikkelig fint!
Wow! Her går det rett opp! Men for en spektakulær utsikt! Hakket bedre utsikt enn Ramnstoknuten?
Jeg har flere ganger kjørt forbi minnestøtta i Dirdal og sett at det står et turskilt «Garbekkjuvet» der. Så i dag tenkte jeg at jeg må sjekke ut denne turen. Jeg forstod raskt at her kommer det til å gå «rett opp».
En gledelig overraskelse var avstikkeren til Nonsknuden, som er skiltet når du kommer opp til toppen av skaret. Wow! Her er det litt av en utsikt – både ut fjorden, Dirdal-bygda og fjellene rundt.
God og tett merking oppover, og veldig grønt nå på våren.
Jeg parkerte altså ved minnestøtta i Dirdal. God parkering her, skiltet viser vei. Og stien er god oppover, men bratt. Her går det bratt oppover etter kun få meter. Jeg vil ikke anbefale turen dersom man ikke har gått bratte turer før. Og heller ikke en tur for de minste føttene. Man bør også ha litt kontroll på høydeskrekken sin. Det er en krevende tur, ca 2 km hver vei, den kjennes godt i lårmusklene. Til tross for alt dette – denne turen anbefaler jeg til alle turvante.
Her kan man leke litt Tarzan…
Og det snirkler seg oppover, en god del skog oppover, og jammen var det godt å ha tre og greiner å holde seg i. Det er også et lite parti med tau jeg kunne dra meg opp i. Det var godt blåmerka oppover lia her, og det trengs virkelig opp de bratte partiene. Det er Foreningen for stølsliv og friluftsliv i Indre Gjesdal som har merka turen.
Det er også et par gode utsiktspunkter oppi her.
Dirdal kirke i linsa…Trolsk stemning oppover dalen – det er fortsatt tidlig på dagen.
Flott utsikt fra toppen av GarbekkjuvetDet er skiltet og merka ut til tuppen av Nonsknuden. Følger man stiene videre oppover, kommer man innpå stinettet ved Yleskogvatnet og Dirdalstølen. Derifra er jo turmulighetene enorme.
På toppen av skaret kan man altså følge stien videre oppover, men stien/avstikkeren til Nonsknuden går flere høydemetre ned igjen, antakelig ca 50 høydemetre. Men det er absolutt verdt turen helt ut til tuppen av Nonsknuden. Her har også noen tatt seg bryet å bygget en søt liten varde. Her må man passe på, høyt ned. Fantastisk utsikt!
Fantastisk utsikt ut Høgsfjorden, over til Ramnstoknuten og hele Dirdalen.
Etter å ha gått tilbake opp til der avstikkeren til Nonsknuden startet, gikk jeg ytterligere litt lenger opp, mener at det heter Rudlane. Her er det god utsikt ned Garbekkjuvet.
Returen ned Garbekkjuvet er heftig. Absolutt ikke lettere å gå nedover.
God følelse å få flat grunn under føttene igjen!
Kikker man under steinen ved disse koordinatene, ser man et «hi»/«seng»til et større pattedyr, N 58 49.720 E 6 11.088. En rev?
Anbefaler turen om du ikke er for «skjelven» i beina. Dette er kanskje Dirdal’s beste utsiktspunkt? Ta turen og vurder selv.
Daurmålsknuten rundt, er turen som ga meg en skikkelig wow-følelse. Den har alt av flott natur og utsikt. Her var det imponerende utsiktspunkter på rekke og rad. Det var ikke fritt for at jeg kjente på sug i magen ved Daurmålsjuvet – ett av turens høydepunkt, etter min smak. Spektakulært er egentlig det mest beskrivende ordet her.
Det er Foreningen for stølsliv og friluftsliv i Indre Gjesdal som har blåmerka denne flotte rundturen. Turen byr også på flere idylliske fossefall, og en flott utsikt over Frafjord-bygda og ut fjorden.
Jeg gikk langs høyresiden av Giljastølsvatnet. Ved stikrysset, var det bare å følge stien som ledet oppover til Longavassdalen. Dette strekket bøy på mange idylliske fossefall, det var en fryd å gå her.
Man passerer nært inntil fossene på vei opp
Turen er heller ikke spesielt krevende. Ja, det går oppover, men stien er fin. Her er det bare å snu seg underveis og nyte utsikten ned til Giljastølsvatnet.
Longavassdalen – strekker seg langs et vannDet spektakulære juvet man kommer til før man begynner å vende rundt selve fjellet. Ligger rett ved stien. Her kunne jeg se innover Frafjorddalen og opp mot Mån. Denne dagen lå det igjen en liten snøskavl helt inntil juvet. Obs! Her måtte jeg trø forsiktig. I det jeg rundet toppen, kunne jeg se innover dalen og like etterpå åpenbarte Frafjorden seg. Flott skue!
Det er også en merka avstikker på turen, her er det ulendt/bratt terreng. Denne avstikkeren går til Dommerknuden, og er en blindvei.
Utsikt ned i dalen, fra avstikkeren til Dommerknuden
Akkurat avstikkeren til Dommerknuden er kanskje ikke for alle? Her var det i hvertfall svært bratt og ulendt.
Etter avstikkeren, fulgte jeg blåmerkene nedover, og da kom jeg etterhvert inn på stien som ledet tilbake til Giljastølen. Relativt ulendt nedover her. Jeg gikk tilbake på samme side av vatnet.
Turen går altså ikke opp på selve fjellplatået, men er merket som en rundtur rundt. En skikkelig fin tur! Denne må du ta! En av mine favoritter i Gjesdal.
Nordåsen er et idyllisk sted, og ekstra fint på en fin vårdag. Og dette var jammen en sånn dag. Faktisk første dag jeg gikk med korte armer på tur! Det er en god følelse!
Nordåsvatnet – de som bor her har jammen flott utsikt fra stuevinduet sitt
Jeg hadde avtale med fru Bonde i Nordåsen, om parkering og tur til Slettafjellet. Med meg på tur var to tur-villige damer, Synnøve og Anne Brit.
Slettafjellet var målet, det kan nok nås fra andre kanter også, men her hadde jeg vært før og lovet dermed damene en fin tur. Og det ble det.
Vi fant noen fine dyretråkk vi kunne følge opp
Vi fulgte traktorveien inn til Slettafjellet, og fulgte denne også litt oppover, før vi tok av i terrenget. Her fant vi dyre-tråkk vi kunne følge oppover. Så tok vi en annen vei ned fra fjellet og fulgte samme traktorvei tilbake.
Lett og åpent terreng oppå Slettafjellet Pause for å ta inn utsikten. Grasdalsvatnet i retning sør og der er også Bjerkreimsenderen rett fram.Oppå Slettafjellet
Fra Slettafjellet hadde vi utsikt til mange av fjella i området. Her var vi heller ikke langt ifra Bjerkreim kommune. Utsikten måtte nytes på toppen. Vi hadde også panorama-utsikt ned til Storavatnet og over til Hellandsnipane. Dette blei en skikkelig fin tur i flott Gjesdal-natur.
Storavatnet, Fitjanuten til venstre, og den spisse Tjetlandsnuten mer til høyre
Turen gjekk fra Brekko sammen med June. Planen var egentlig å ta oss opp til Dyranuten, men vi endret på denne planen mens vi var underveis. Mørket kom raskere enn vi så for oss, så istedet ble det en tur opp til Persafjellet i Staksheia, like ved Dyranuten. Derifra tok vi oss ned til Nevlandsheia. Her blei vi henta, og kjørt tilbake til Brekko.
Fra parkeringen i Brekko gikk vi inn langs nordsiden av Store Foretjørna, her fulgte vi en umerka sti. Ved enden av vatnet tok vi opp i terrenget, forbi vestsiden av Staksheitjørna. Her kom vi innpå en traktorvei som vi fulgte oppover til Staksheia. Når denne tok slutt, ble det off-pist siste del.
Store Foretjørna i Brekko. Blå himmel og speilblankt da vi startet å gå. På en høyde oppi Staksheia, her var det fin utsikt utover Brekko-området, og over til Bjerkreim, bla Romsknuten. Staksheitjerna rett nedenfor og Store Foretjørna bak der igjen.
Vi tok oss opp til det som kalles Persafjellet. Her er det noe ulendt, ingen sti. Området heter Staksheia. Her er det flott utsikt utover Brekko-området på ene siden og heile Nevlandsheia på andre siden. Bonusen var den flotte solnedgangen vi fikk. Ulempen var at mørket kom raskt, og å gå tilbake i det ulendte terrenget uten hodelykter var helt uaktuelt. Så derfor tok vi oss ned til Nevlandsheia i stedet. Der blei vi plukket opp og kjørt tilbake til Brekko.
Noen har tatt seg bryet å bygge en liten varde på Persafjellet – Nevlandsheia i fint kveldslys. Flotte solnedgang! Saua-bygda
Turen ble tatt sammen med Jarand (eldstesønn) som var hjemme på påskeferie.
Jeg har vært på Ramnstoknuten før, men ikke gått opp via Mulen. Dette er en av de mest spektakulære turene vi har i vårt distrikt. Turen opp er tøff. Og når jeg sier tøff, så mener jeg mer som i stilig med WOW-faktor. All the way! Står man på avkjørselen før tunellen til Dirdal og kikker på Mulen og Ramstoknuten, så lurer man jo på om det i det hele tatt er mulig å gå opp der. Det er enklere enn det ser ut som, men det er mange høydemetre som skal forseres, her går det fra 0-562 moh. Altså rimelig rett opp.
Rød rute opp, blå ned. God skilta og merka tur. Kjekke skilt unnderveis.
Turen starter fra Dirdal båthavn og via Mulen som første utsiktspunkt. Her er det en naturlig stopp for fotografering.
Mulen
Fra Mulen snirkler stien seg oppover i dette kuperte terrenget. Her har man god utsikt inn Frafjorden, ut Høgsfjorden og ned til Dirdal og fjellene rundt. Dette er rimelig spektakulært. Må oppleves!
Turen er blåmerka av lokale krefter. Det er lagt ut sikringstau som en kan bruke til å trekke seg opp på de bratteste partiene. Når det er sagt så er det helt overkommelig for de fleste om man er vand med å ferdes ute og ikke har altfor mye høydeskrekk. Men dette er nok ikke en tur for de med reel høydeskrekk. Heller ikke for de minste barna.
Litt klyving med tau blir det, men sjekk utsikten!
Og det går overraskende raskt opp, høyde for høyde. For hver høyde man stopper opp og ser seg rundt, så tenker man wow. Ihvertfall gjorde jeg det! Og plutselig er man på toppen.
En liten «luretopp» m/varde før man er helt på toppen
På toppen er det bare å nyte denne formidable utsikten med fjord og fjell på alle kanter.
Jarand på toppen 562 mohGod-følelse når en er oppe! Flotte vardeUtsikt inn Frafjorden og ut Høgsfjorden. Kombinasjonen fjord og fjell er uslåelig!
Nedturen tok vi via Skaret. Også denne ruten er heller ikke for pyser. Det er usedvanlig bratt nedover, det gjelder å holde seg på beina! Her har lokale krefter også forbedret stien med steintrapper, det hjelper godt på for allskuelig framtid. Flott arbeid av Willy Steinskog.
Litt kuppet bortover, før vi tok fatt på Skaret nedover.
Med en sprek sønn som dro, ble turen unnagjort på 1-2-3. Takk for turen, Jarand!
Disse to fjellene ligger sør for Nordlivatnet og Errevatnet i Kringleli. Her er det ingen sti, men vi fulgte en traktorvei et stykke fra Hadvarshølen og oppover. Her er det bare å sikte seg inn. Det viste seg å være et perfekt sted for solnedgang og man kunne lett fange den ildrøde sola. Turen gikk jeg sammen med kollega Gerd-Kristin, som klarte akkurat dette.
Nordlifjellet
Det er fint kulturlandskap rundt toppene her, her går det store dyr i sesong, men i dag var det ingen her.
Kort tur, lettgått. Kan også tas som en rundtur rundt begge vatna og følge veien tilbake.
Speilblank Hadvarshøl
Trist at man her ser vindmøller både nordover og sørover.
Mesteparten av denne turen er i Gjesdal, men Klugeslåtten ligger i Sandnes kommune. Ravnefjell ligger ganske så på grensa til Sandnes.
Vi startet hjemmefra, meg og Ivar. Via Solbakkane, langs Kongeparken, E 39 før vi gikk opp skogen til Klugeslåtten. Fint her, med gapahuk og eldhus. Deretter opp bakkene til Ravnefjell, forbi Risfjellet og over «heia» og hjem.
Dette er etter min mening en flott hverdagsrunde. Variert på alle måter. Vi fikk etterhvert snøvær på turen.
Lengde: 8.5 km
Tid: overkant 1,5 time
Høydemetre: 300 m
På vei opp til Klugeslåtten, fra E39/avkjørselen til FiggjoSikter oss inn på Ravnefjell Fulgte traktorvei et stykke Ravnefjell der oppePå vei opp bakkene SnøværOg vind!Koser meg ute!Flott vinterlandskap Grønne marker under snøen i februar måned…På vei ned mot Flassi
Innimellom passer det med en rask tur hjemmefra, rundt Ålgård. Jeg prøver å ta denne runden med små variasjoner. Denne kvelden gikk turen oppom Høljaberget, som er et idyllisk sted på en fin dag. Her er det veldig flott utsikt utover Ålgård sentrum. Og i mørket blir alt annerledes også. Høljaberget nås best vis siden som vender mot Solbakkane.
Vi tok veien om Veveriet på vei hjem.
Lengde: 6,5 km
Tid: 1 time
Høydemetre: 200 m
Flott utsikt fra HøljabergetDown by the riverVeveriet by night
Turen startet fra Vølstad i ettermiddag, i det mørket var i anmarsj. Her er det grei parkering nede ved hovedveien, Denne turen har jeg gått flere ganger, men dette var første gang i nysnø og mørke. Her er det bare å følge anleggsveien til topps. Delvis tåke på toppen i kveld, ikke lang sikt innover heia, men skimtet lysene nede i Oltedal. Her er vanligvis utsikten flott til alle kanter, men i mørke, tåke, snø og vind, var det jammen ikke mye å se.
Men god trim var det! Turen ble gått sammen med Synnøve. Hodelyktene måtte raskt på.
Lengde: 8,5 km
Tid: 2 timer
Høydemetre: 400 m
På med hodelyktene, ennå blåser det lite nedi bakkene.Det blåste godt. -1 føltes som -10 grader. Bitende kaldt, friskt og godt. Her var det lite rom for å stoppe opp å ta bilder. Måtte innom å signere meg inn i en av geocachene som ligger her oppe.
Det er et eldorado av turmål i Madlandsheia, og et skikkelig fint turterreng. Jeg parkerte på øverste parkeringsplass og gikk opp Gunnarbakken. Videre fulgte jeg merka sti langs Heimra Fisketjørn. Tok så av langs Fisketjørn. Dagsturhytta til Gjesdal kommune, ligger ved det smaleste partiet mellom Midtre og Indre Fisketjørn.
Det var ikke merket sti inn til hytta, heller ikke skilting når jeg gikk, men det kommer nok etterhvert da den offisielle åpningen av hytta ikke er før i mai måned. Stien er tydelig og ikke mulig å gå feil.
Blåtimen kom tidlig denne dagen, allerede kl 11. Det var nysnø, ingen andre hadde gått før meg. Dette er en lettgått tur på sti, nesten uten stigning.
Lenge: 5 km
Tid: 1 time
Høydemetre: knappe 100 m
Turstart på Madland. Manglet skilt til dagsturhytta på det tidspunktet jeg gikk.Nydelig snødryss i løpet av natten.Turistforeningen har vært her. 👍Blåtimen kom tidlig, ca kl 11. Dagsturhytta til Gjesdal – Fisketjørnbu
Margunn´s turdagbok 