Det var på tide – at jeg kom meg opp på Norges tak, 2469 moh. Ikke bare er det Norges høyeste fjelltopp, men også Nord-Europas. Ivar hadde vært her før, som 9-åring.
Vi ankom Juvasshytta kvelden før, fikk i oss en 3-retters middag, og tok en forholdsvis tidlig kveld. Værmeldingene var gode.
Juvasshytta sett fra Juvasshøe like ved. Stien mot Galdhøpiggen som gå gjennom det steinete terrenget bak hytta, er tydelig. Hytta ligger på 1840 moh. Glittertind ruver i terrenget bak hytta.
Juvasshytta er ei av de eldste familiedrevne turisthyttene i Norge, og tilbyr overnatting i sesongen fra mai- september.
Vi våknet til en helt blå himmel denne dagen. Jeg kjente på en stor glede. Skulle dette altså bli så perfekte som man kunne ønske seg værmessig?
Perfekte forhold utenfor vinduet, må man kunne si. Galdhøpiggen ruver som den høyeste rett fram. Jeg er klar!Waiting-game, mens taulaget gjør seg klar. Nyter sola, og den varmer godt, ca 10-12 grader denne dagen.Det var vel omtrent 150 stk i taulaget denne dagen. Første del av turen er fra Juvasshytta og fram til brekanten på Styggebreen, ca 3 km.Turen over Styggebreen er ca 2 km. Snøen er løs og blaut over breen, og det kan være vanskelig å se om man trør i en sprekk. Men her føltes det helt trygt å gå pga taulaget. Det var stor snøsmelting og det rant mindre og store bekker flere steder over breen. Mye «slush» over isen, enkelte av sprekkene viste godt, og breen var ganske så skitten. Etter vel 40 min og 2 km er vi over Styggebreen, som å se svaner på vei sørover om høsten.Vi kunne ta oss en rast i steinura, mens alle kom seg ut av taulaget.
Den siste biten opp til toppen er kort, men bratt – selveste Piggura. Strekningen som gjenstår opp er kun 1 kilometer. Pga at det er bratt, så er dette den tyngste delen av turen.
Steinete som dette helt til topps. Toppen av Norge er innen rekkevidde. Steinhytta kan skimtes på toppen, den som kalles Piggehytta.Men først må man bestige litt stein!
Og endelig var man på toppen!
Piggehytta – også i Juvasshytta sitt eie. Den første hytta ble bygd i 1888 av Store Knut. Da kalt Volehytta. Den hadde 172 besøkende første året. Storm og uvær tok etter hvert denne hytta og Vesle Knut (sønn til Store Knut) bygde ny i 1926. Han hadde i alt 300 turer til toppen for å fullføre denne. Den stod til 1968 i en forferdelig storm. Dagens hytte var sett opp av døtrene til Vesle Knut, og denne sto ferdig i 1975, sannsynligvis med hjelp av noen sterke men. Denne er boltra fast i fjellet.
Etter en liten time på toppen, tok vi fatt på nedturen. Hovedfokus da var å holde seg oppreist på 2 føtter nedover Piggura.
Nytt taulag er på vei over Styggebreen. Sprekkene på Styggebreen. Skitten bre Snart tilbake i steinlandskapet igjen etter å ha returnert over breen. Så ser vi Juvasshytta og det blå Juvvatnet.
Galhøpiggen byr absolutt på en av Norges beste utsikt og jeg er glad jeg endelig fikk tatt denne turen. At været viste seg fra sin beste side gjorde selvfølgelig denne dagen til en minneverdig dag. Jeg skjønner godt at dette er en av de mest besøkte fjelltoppene i Jotunheimen og i Norge.
Fra toppen kunne vi se både Rondane, Glittertind, Snøhetta og store deler av fjellnorge.
Kvaløya er fastlands-Norges 5. største øy. Brosmetinden ligger på «baksiden» av Kvaløya ved Rekvik og Tromvik, ca 40 minutters kjøring fra Tromsø.
Også kalt for Brosmortinden, kjært barn har som kjent mange navn. Her gikk vi samme vei opp/ned. Turen er ikke krevende, men man får likevel godt betalt i spektakulær utsikt fra kanten av ryggen oppover.
På Rekvikeidet er det stor parkeringsplass. Herifra er turen slak og med jevn/fin stigning.Ingen tvil om hvor man skal gå. Her trengs ingen merking.Fin utsikt ned til Rekvikvatnet og ned til Tromvik.Fornøyd med dagens tur og det fine været Nord-Norge byr på.Skamtinden og Ersfjordtraversen bak meg.
Sessøya og Håja ligger rett utenfor. Håja er den karakteristiske øya en ser utenfor Sommerøya. Bratte stup langs ryggen oppover. Ivar på vei oppover mot fortoppen, en «luretopp». Går man ytterligere til neste topp så er den noe høyere, på 525 moh. Man ser det tydelig på de neste 2 bildene.Luftig og åpent ut til storhavet. Grønnland neste fastland rett ut.Tydelig sti bort til topppunktet. Nydelig utsikt ned til den lille bygda Tromvik. Brosmetinden 525 moh Fjellet har navnet sitt etter steinura under, og denne ura er Brosmora, og navnet er sett sammen av ordet brosme og or = ur. Denne ura går stupbratt ned i havet, og tett ved land er havet 123 meter dypt, og brosma som liker seg på dypt vann står og lurer nede i havet mellom steinene i ura. Derav navnet på fjelltoppen.Sørtinden ruver nord fôr Brosmetinden. Vi har startet på returen. Så var det bare å tusle tilbake til bilen. For en fin tur.
På kjøreturen til/fra Tromsø, var det mye fin natur å se:
Margunn´s turdagbok 