GALDHØPIGGEN 2469 moh

Den 26. juli 202524. januar 2026 av margunnbergpå NorgeLegg igjen en kommentar

Dato: 26.juli 2025
Sted: Juvasshytta, Lom kommune
Lengde: 12 km
Gåtid: 4 timer 15 min
Høydemeter: 670 m

Det var på tide – at jeg kom meg opp på Norges tak, 2469 moh. Ikke bare er det Norges høyeste fjelltopp, men også Nord-Europas. Ivar hadde vært her før, som 9-åring.

Vi ankom Juvasshytta kvelden før, fikk i oss en 3-retters middag, og tok en forholdsvis tidlig kveld. Værmeldingene var gode.

Juvasshytta sett fra Juvasshøe like ved. Stien mot Galdhøpiggen som gå gjennom det steinete terrenget bak hytta, er tydelig. Hytta ligger på 1840 moh. Glittertind ruver i terrenget bak hytta.

Juvasshytta er ei av de eldste familiedrevne turisthyttene i Norge, og tilbyr overnatting i sesongen fra mai- september.

Vi våknet til en helt blå himmel denne dagen. Jeg kjente på en stor glede. Skulle dette altså bli så perfekte som man kunne ønske seg værmessig?

Perfekte forhold utenfor vinduet, må man kunne si. Galdhøpiggen ruver som den høyeste rett fram.

Waiting-game, mens taulaget gjør seg klar. Nyter sola, og den varmer godt, ca 10-12 grader denne dagen.

Det var vel omtrent 150 stk i taulaget denne dagen. Første del av turen er fra Juvasshytta og fram til brekanten på Styggebreen, ca 3 km.

Turen over Styggebreen er ca 2 km. Snøen er løs og blaut over breen, og det kan være vanskelig å se om man trør i en sprekk. Men her føltes det helt trygt å gå pga taulaget. Det var stor snøsmelting og det rant mindre og store bekker flere steder over breen.

Mye «slush» over isen, enkelte av sprekkene viste godt, og breen var ganske så skitten.

Etter vel 40 min og 2 km er vi over Styggebreen, som å se svaner på vei sørover om høsten.

Vi kunne ta oss en rast i steinura, mens alle kom seg ut av taulaget.

Den siste biten opp til toppen er kort, men bratt – selveste Piggura. Strekningen som gjenstår opp er kun 1 kilometer. Pga at det er bratt, så er dette den tyngste delen av turen.

Toppen av Norge er innen rekkevidde. Steinhytta kan skimtes på toppen, den som kalles Piggehytta.

Og endelig var man på toppen!

Piggehytta – også i Juvasshytta sitt eie. Den første hytta ble bygd i 1888 av Store Knut. Da kalt Volehytta. Den hadde 172 besøkende første året. Storm og uvær tok etter hvert denne hytta og Vesle Knut (sønn til Store Knut) bygde ny i 1926. Han hadde i alt 300 turer til toppen for å fullføre denne. Den stod til 1968 i en forferdelig storm.
Dagens hytte var sett opp av døtrene til Vesle Knut, og denne sto ferdig i 1975, sannsynligvis med hjelp av noen sterke men. Denne er boltra fast i fjellet.

Etter en liten time på toppen, tok vi fatt på nedturen. Hovedfokus da var å holde seg oppreist på 2 føtter nedover Piggura.

Snart tilbake i steinlandskapet igjen etter å ha returnert over breen.

Så ser vi Juvasshytta og det blå Juvvatnet.

Galhøpiggen byr absolutt på en av Norges beste utsikt og jeg er glad jeg endelig fikk tatt denne turen. At været viste seg fra sin beste side gjorde selvfølgelig denne dagen til en minneverdig dag. Jeg skjønner godt at dette er en av de mest besøkte fjelltoppene i Jotunheimen og i Norge.

Fra toppen kunne vi se både Rondane, Glittertind, Snøhetta og store deler av fjellnorge.

Takk til Ivar for denne fine dagen 💙

STONGODDEN/DRONNINGRUTA PÅ SENJA

Den 31. juli 202320. september 2026 av margunnbergpå Norge, UkategorisertLegg igjen en kommentar

Dato: 31.juli 2023
Sted: Hofsøya, Senja Kommune
Lengde: 8 km
Gåtid: 1,5 time
Høydemeter: 60 m

Helt sør på Senja, på Hofsøya, gikk vi det som omtales som Dronningruta. I 2009 gikk Dronning Sonja denne turen, derav navnet. Turen er en lettgått og vakker kysttur på sørspissen av Senja. Den gir en følelse av yttersida selv om en er på innersida. Vi startet fra Hofsøya Bygdemuseum.

Stongodden naturreservat byr på variert terreng. Vi gikk langs fine sandstrender og over svaberg mellom furutrær. Vi passerte både Heimstesanden og Sørstesanden. Hele tiden med utsikt ut mot Andøya og Hinnøya.

Makrellskyer?

Det er en utrolig fin strekning å gå langs kysten, en fryd for kropp og sjel.

Og så var denne turen over. Takk for denne dagen, Ivar 🩵🤍💙

BROSMETINDEN 525 moh

Den 27. juli 202324. januar 2026 av margunnbergpå NorgeLegg igjen en kommentar

Dato: 27. juli 2023
Sted: Kvaløya, Tromsø kommune
Lengde: 5 km
Gåtid: 1,5 time
Høydemeter: 320 m

Kvaløya er fastlands-Norges 5. største øy. Brosmetinden ligger på «baksiden» av Kvaløya ved Rekvik og Tromvik, ca 40 minutters kjøring fra Tromsø.

Også kalt for Brosmortinden, kjært barn har som kjent mange navn. Her gikk vi samme vei opp/ned. Turen er ikke krevende, men man får likevel godt betalt i spektakulær utsikt fra kanten av ryggen oppover.

På Rekvikeidet er det stor parkeringsplass. Herifra er turen slak og med jevn/fin stigning.

Ingen tvil om hvor man skal gå. Her trengs ingen merking.

Fin utsikt ned til Rekvikvatnet og ned til Tromvik.

Fornøyd med dagens tur og det fine været Nord-Norge byr på.

Skamtinden og Ersfjordtraversen bak meg.

Sessøya og Håja ligger rett utenfor. Håja er den karakteristiske øya en ser utenfor Sommerøya.

Ivar på vei oppover mot fortoppen, en «luretopp». Går man ytterligere til neste topp så er den noe høyere, på 525 moh. Man ser det tydelig på de neste 2 bildene.

Luftig og åpent ut til storhavet. Grønnland neste fastland rett ut.

Nydelig utsikt ned til den lille bygda Tromvik.

Fjellet har navnet sitt etter steinura under, og denne ura er Brosmora, og navnet er sett sammen av ordet brosme og or = ur. Denne ura går stupbratt ned i havet, og tett ved land er havet 123 meter dypt, og brosma som liker seg på dypt vann står og lurer nede i havet mellom steinene i ura. Derav navnet på fjelltoppen.

Så var det bare å tusle tilbake til bilen. For en fin tur.

På kjøreturen til/fra Tromsø, var det mye fin natur å se:

Takk for turen, Ivar 💙

Herifra kjørte vi videre til vakre Sommarøya 💚

PREST 1365 moh

Den 22. juli 202120. september 2026 av margunnbergpå Norge, UkategorisertLegg igjen en kommentar

Dato: 22. juli 2021
Sted: Kvammadal, Aurland kommune
Lengde: 6 km
Gåtid: 2 timer 15 min
Høydemeter: 600 m

Dette er en spektakulær utsiktstur over Aurlandsfjorden. Turen er det jeg vil kalle en skikkelig krem-tur på Vestlandet. Absolutt en tur å ha på bucket-lista.

Vi parkerte ved Kvammadalen. Derifra gikk vi først strekningen opp til Hovden, før vi fortsatte videre oppover. Tydelig sti, ingen tvil om hvor vi skulle gå.

Panoramautsikt over Aurlandsfjorden

Tørr og fin sti denne dagen.

Så går terrenget bratt oppover Røyrgrindkleivi.

Fin utsikt ned til Aurlandsvangen.

Her står jeg ved et luftig parti, like ved juvet Røyrgrindgjelet.

Og et kort stykke videre, så dukker varden på fjellet som da altså kalles Prest. Varden står ikke på det høyeste punktet. Varden blir også kalt for Røyrgrindvarden.

Fra varden på 1365 moh ser en fjorden snirkle seg mellom stupbratte fjellsider ned mot Flåm og Aurlandsvangen – et av Vestlandets mest dramatiske fjordlandskaper, og som er en del av UNESCOs verdensarvliste. Det er rimelig spektakulært, og i fint vær slik vi hadde denne dagen, er sikten i alle retninger upåklagelig.

Her skimtes Undredal uti fjorden, hvor vi hadde overnattet – og et mektig fjellandskap rundt Aurlandsfjorden.

Ei enslig geit vandret rundt her ved varden, og den var rimelig innpåsliten. Den var nok vand med å få litt god mat av turfolket. Min niste gikk i hvert fall ned på høykant: