Troms – Margunn´s turdagbok

Dato: 30.juli 2023
Sted: Skaland, Senja kommune
Lengde: 9 km
Gåtid: 2 t 45 min
Høydemeter: 671 m

💚 Eventyrøya Senja 💚

Dette er en utrolig flott tur i et eventyr av et landskap. Den ligger høyt oppe på lista over samtlige turer jeg har gått. Jeg vil også si det er en lettgått tur.

Turen starter fra Berg kirke, staselig navn for meg og min mann. Starten av turen går rett gjennom en eng av ville kattehale blomster.

Deretter snirkla det seg oppover bjørkeskogen, til terrenget åpna seg i Sommardalhaugen.

Først på grusvei, deretter over på sti oppover skogen.

På vei ut av skogen kommer det fin utsikt ut mot Bergsøyan og Bergsfjorden.

Over tregrensa åpner Sommardalen seg.

Åpent landskap – og man ser toppen der framme. Her går det nedover først (litt vanskelig å se på bildet), før det blir en stigning opp til et flott utsiktspunkt.

Her ser vi også også nabotoppen – Litjebrusen

Omgitt av molter og ville fjellformasjoner.

På vei opp fikk vi sikt ned til Kråkeslåttet og den fine stranda på Bøvær. Vi kjørte ut dit etter fjellturen.

Vakre omgivelser å gå i – meget behagelig temperatur var det også denne dagen.

Etter å ha gått opp første kneika fra Sommardalen, åpenbarer det seg en fantastisk utsikt ut mot Okshornan.

Fra dette punktet ser vi opp mot toppen og den stupbratte østryggen. Et flott skue.

Fin utsikt ned til Steinfjorden og der vi nettopp kjørte på vei ut mot Skaland.

Makalause omgivelser

Mer steinete terreng opp mot toppen.

Toppskiltet på 635 moh står et godt stykke fra ut dit det er naturlig å avslutte turen. Hva grunnen er, vet jeg ikke. Men utsikten ble bedre da vi gikk lenger opp og ut.

Selvfølgelig gikk vi helt ut på ytterste topp.

Da måtte vi gå på en egg utover. Og siste bit var litt klyving – først litt ned, deretter opp.

Utsikten er ganske så fantastisk. Norskehavet rett ut.

Okshornan rett fram.

Steinfjorden

Tungeneset til høyre i bildet. Det er her «alle» stopper for å ta bilde av Okshornan.

Ikke rart jeg ikke klarer å stoppe å smile her oppe. Utsikten er veldig fin.

Litjebrusen og Storbrusen rett fram.

Her har vi startet turen ned igjen, bildet er tatt fra det ytterste partiet hvor det føltes litt luftig.

Vi tok en liten avstikker ut til en «pynt» hvor vi hadde en liten pause. Selve det ytterste toppunktet er veldig lite og trangt, og selv om utsikten er veldig fin der oppe, så må man «gjøre seg ferdig» og la andre turfolk få slippe til.