Tromsdalstinden, 1238 moh

Dato: 25.juli 2023
Sted: Tromsdalen, Tromsø kommune
Lengde: 20 km
Gåtid: 6,5 time
Høydemeter: 1300 m

Lang tur? Ja! Tung tur? Ja! Fin tur? Ja, så absolutt!

Dette bildet er tatt kvelden før, da vi var på vei opp Fløya. Den humpen der, er Tromsdalstinden. Siden vi kom til Tromsø by, har den ruvet der borte i øst fra bybildet, man ser den hele tiden. Den ser jo egentlig overkommelig å bestige – og det er den også. Men den koster litt krefter, det er mange bratte stigninger som skal forseres før man er ved toppvarden.

Tromsdalstinden 1238 moh – Tromsø sitt byfjell, tromsøværinger kaller den bare for «Tinden». Den ligger innerst og nord i Tromsdalen.

Vi parkerte rett innenfor TUIL Arena/idrettsparken. Her var det godt tilrettelagt parkering for oss turgåere. Ulempen er at man må gå 4 km på grusvei innover Tromsdalen til man kommer over i terreng. Fordelen er at man får mange skritt i beina. Har man sykkel kommer man raskt til stistart i terrenget, men det hadde ikke vi. Så da var det bare å ta beina fatt.

Grusveien er fin å gå på. Målet såg vi langt der framme, og ikke minst langt der oppe. Selve toppunktet gjemte seg inni tåka. Vi hadde tro på at den ville lette, værmeldingen var svært god.

Storbjørka som falt i 1994. Stistart ut i terrenget starter like ved.

Ved stistart måtte vi krysse Tromsdalselva.

I første del av turen gikk vi gjennom en fin bjørkeskog.

Over tregrensa og en pust i bakken. Det var en svettefest i god varme.

Det var jevn og grei stigning oppover. Vi er her godt over tregrensa og de virkelige motbakkene kom til syne.

Denne første gode stigningen vi har foran oss her, er på godt 300 høydemeter. Terrenget er mye brattere enn det ser ut som på bildet.

Allerede nå fin utsikt ned mot Tromsø by og tindene på Kvaløya.

Et hjemmelaga skilt forteller oss at vi er på rett spor.

Ivar tar fatt på første gode motbakke, i «baris», for varmt for t-skjorte.

Vi gikk det som er sommerruta opp til Tromsdalstinden. Etter den første ganske så bratte stigningen, kom det rå fjellandskapet fram. Terrenget er bratt og brutalt.

Herifra startet det nok en bratt stigning, med bratte stup rett ned, som følgende video viser. Terrenget var tørt og fint, og stien godt unna kanten. Trygt å gå.

Her har vi gått helt fra bebyggelsen som skimtes nedi dalen, så absolutt et godt stykke og mye stigning.

Her er vi kommet såpass høyt opp at vi ser fjordene på sørsiden, Ramfjorden og Balsfjorden.

Det var et steinete terreng siste delen, og etter litt kravling og hopping fra stein til stein, kom toppvarden til syne. Endelig på 1238 moh.

God utsikt ned til bysenteret i Tromsø og tindene på Kvaløya.

På toppen er det et flott rundskue der en blant annet kan se Lyngsalpene i øst, bysenteret i Tromsø i nordvest og storhavet i nord og vest.

Etter å ha brukt litt tid på toppen og fått i oss energi, tok vi fatt på returen. Den gikk videre ned sørryggen mot Salen. Deretter fra Salen ned Grønnbakken til Tromsdalselva (vinterruta). Dermed blei det en flott rundtur i et fantastisk terreng.

Mye flott utsikt på vei ned sørryggen av Tromsdalstinden. Se bare her:

Ramfjorden med Nordbotn og Sørbotn til venstre i bilde. Balsfjorden mot høyre.

Vi gikk forbi disse spesielle fjellformasjonene på vei ned.

En enslig rein møtte vi på – en (r)einstøing

Her er vi snart nede ved Salen, og vi har tilbake lagt ca 500 høydemetre nedover. Det kjennes i beina. Og enda skal vi ytterligere 700 høydemetre ned.

Grønnbakken – strekningen fra Salen og ned til Tromsdalselva var skikkelig fin – og mye brattere enn hva som kommer fram på bildene. Men det var tørt, fint og lettgått.

Her hadde vi oss en fin rast ved ett vannhull. Flere steder på denne strekningen kom vannet rett ut av jorda/bakken.

Tydeligere sti blir det vel neppe.